Litt om CFD handel og hvordan du setter i gang

CFD er en forkortelse for ‘contract for differences’. Enkelt forklart er ikke disse instrumentene knyttet til selve verdipapiret (slik som aksjer og obligasjoner). De representerer heller den verdiforskjellen som oppstår over en bestemt tidsperiode.

Av den grunn vil en CFD kontrakt kunne stige i verdi avhengig av hvorvidt du går long (vedder på at prisen stiger) eller short (prisen synker).

Til forskjell fra majoriteten av andre derivater er ikke CFD’er låst til en spesifikk kategori med verdipapirer. Du kan handle CFD kontrakter innenfor en rekke varierte kategorier slik som råvarer, aksjer og valuta (forex).

En populær løsning

Årsaken til at CFD handel har blitt såpass populært de siste årene er tosidig. For det første er det langt billigere å handle denne typen kontrakter ettersom kjøperen ikke er nødt til å dekke hele beløpet av egen lomme. Blant profesjonelle finansfolk omtales dette ofte som ‘marginkrav’. Det refererer til andelen penger du selv må skyte inn, sett i forhold til kontraktens verdi.

Punkt nummer to er det høye potensialet for gevinst som følger denne typen kontrakter. Med CFD kan du “geare” en investering på lik linje med opsjoner. Produktet tilbyr også høy fleksibilitet ettersom du kan plassere veddemål innenfor et høyt antall forskjellige markeder.

En ulempe som er viktig å kjenne til er mangelen på stemmerett. Enda noen CFD kontrakter er knyttet til vanlige aksjer eier du teknisk sett ikke verdipapiret. Av den grunn har du heller ikke rett til å stemme ved generalforsamlinger som påvirker styrets sammensetning.

Handle CFD med forbrukslån

For å sette i gang med CFD handel trenger du startkapital. Her kan forbrukslån være en fin inngangsbillett.

Ettersom CFD handel er forbundet med en del risiko anbefales det at du trår forsiktig dersom du prøver lykken med lånte penger. Hvor mye du burde låne avhenger derfor i stor grad av personlig inntekt, gjeldsgrad og privatøkonomi.

Ettersom du gearer CDF investeringen er det også mulig å tape mer penger enn det du har skutt inn. På lik linje med vanlig short posisjonering i aksjemarkedet kan tapene i teorien være ubegrenset.

Velger du å finansiere CDF handelen med et forbrukslån er det best å holde seg unna shortkjøp enda du tror verdien vil falle. Skulle du ta feil ved at prisen stiger over tid vil tapet kunne bli betydelig.

Du kan tjene stort

La oss ta et regneeksempel der du handler en CFD kontrakt ved hjelp av et forbrukslån på 50 000 kroner:

CFD kontrakten er knyttet til et aksjekjøp i gjødselselskapet Yara International som omsettes til en pris per aksje på 300 kroner. På grunn av det lave marginkravet kan du inngå en posisjon som tilsvarer x 10 av innskuddskapitalen.

Marginkravet er vanligvis satt til et sted mellom 5 og 10 prosent av aksjens pålydende verdi. I dette eksempelet velger vi 10 prosent som tilsvarer 30 kroner per aksje.

Med andre ord kan du kjøpe CFD kontrakter for Yara aksjer til en verdi av 500 000 kroner. Begrepet ‘gearing’ stammer fra nettopp denne praksisen. Du oppnår en langt høyere eksponering mot markedet enn egenkapitalen skulle tilsi.

Når du gjennomfører handelen er det viktig å notere forskjellen mellom kursen for kjøp og salg. I vårt eksempel vil Yara sin aksjekurs stå oppført som 298/300 (salg/kjøp). Forskjellen tilsvarer det som kalles ‘spredning’ eller ‘spread’.

Skulle du selge CFD kontrakten vil du derfor i prinsippet tape 2 kroner per aksje. Samtidig tjener du penger dersom kursen stiger over 300 kroner per aksje.

I vårt eksempel har vi “kjøpt” 1666 aksjer i Yara International i form av CFD kontrakter. Ved hjelp av et forbrukslån har vi fått en eksponering mot aksjen som er 10 ganger høyere enn innskuddskapitalen skulle tilsi.

La oss si at prisen stiger til 310 kroner ved innløsning, som er en premie på 10 kroner per aksje. Det betyr at vi har tjent 16 660 kroner ved hjelp av et forbrukslån på 50 000 kroner.

Skulle du kjøpt aksjene ville det kostet 500 000 kroner med en aksjekurs på 300 kroner per stykk. Det illustrerer hvorfor CFD handler er såpass populært blant institusjonelle investorer.

Samme type veddemål kan gjentas ved kjøp og salg av kontrakter knyttet til råvarer, valuta og obligasjoner.