CFD er en forkortelse for ‘contract for differences’. Enkelt forklart er ikke disse instrumentene knyttet til selve verdipapiret (slik som aksjer og obligasjoner). De representerer heller den verdiforskjellen som oppstår over en bestemt tidsperiode.

Av den grunn vil en CFD kontrakt kunne stige i verdi avhengig av hvorvidt du går long (vedder på at prisen stiger) eller short (prisen synker).

Til forskjell fra majoriteten av andre derivater er ikke CFD’er låst til en spesifikk kategori med verdipapirer. Du kan handle CFD kontrakter innenfor en rekke varierte kategorier slik som råvarer, aksjer og valuta (forex).

En populær løsning

Årsaken til at CFD handel har blitt såpass populært de siste årene er tosidig. For det første er det langt billigere å handle denne typen kontrakter ettersom kjøperen ikke er nødt til å dekke hele beløpet av egen lomme. Blant profesjonelle finansfolk omtales dette ofte som ‘marginkrav’. Det refererer til andelen penger du selv må skyte inn, sett i forhold til kontraktens verdi.

Punkt nummer to er det høye potensialet for gevinst som følger denne typen kontrakter. Med CFD kan du “geare” en investering på lik linje med opsjoner. Produktet tilbyr også høy fleksibilitet ettersom du kan plassere veddemål innenfor et høyt antall forskjellige markeder.

En ulempe som er viktig å kjenne til er mangelen på stemmerett. Enda noen CFD kontrakter er knyttet til vanlige aksjer eier du teknisk sett ikke verdipapiret. Av den grunn har du heller ikke rett til å stemme ved generalforsamlinger som påvirker styrets sammensetning.

Handle CFD med forbrukslån

For å sette i gang med CFD handel trenger du startkapital. Her kan forbrukslån være en fin inngangsbillett.

Ettersom CFD handel er forbundet med en del risiko anbefales det at du trår forsiktig dersom du prøver lykken med lånte penger. Hvor mye du burde låne avhenger derfor i stor grad av personlig inntekt, gjeldsgrad og privatøkonomi.

Ettersom du gearer CDF investeringen er det også mulig å tape mer penger enn det du har skutt inn. På lik linje med vanlig short posisjonering i aksjemarkedet kan tapene i teorien være ubegrenset.

Velger du å finansiere CDF handelen med et forbrukslån er det best å holde seg unna shortkjøp enda du tror verdien vil falle. Skulle du ta feil ved at prisen stiger over tid vil tapet kunne bli betydelig.

Du kan tjene stort

La oss ta et regneeksempel der du handler en CFD kontrakt ved hjelp av et forbrukslån på 50 000 kroner:

CFD kontrakten er knyttet til et aksjekjøp i gjødselselskapet Yara International som omsettes til en pris per aksje på 300 kroner. På grunn av det lave marginkravet kan du inngå en posisjon som tilsvarer x 10 av innskuddskapitalen.

Marginkravet er vanligvis satt til et sted mellom 5 og 10 prosent av aksjens pålydende verdi. I dette eksempelet velger vi 10 prosent som tilsvarer 30 kroner per aksje.

Med andre ord kan du kjøpe CFD kontrakter for Yara aksjer til en verdi av 500 000 kroner. Begrepet ‘gearing’ stammer fra nettopp denne praksisen. Du oppnår en langt høyere eksponering mot markedet enn egenkapitalen skulle tilsi.

Når du gjennomfører handelen er det viktig å notere forskjellen mellom kursen for kjøp og salg. I vårt eksempel vil Yara sin aksjekurs stå oppført som 298/300 (salg/kjøp). Forskjellen tilsvarer det som kalles ‘spredning’ eller ‘spread’.

Skulle du selge CFD kontrakten vil du derfor i prinsippet tape 2 kroner per aksje. Samtidig tjener du penger dersom kursen stiger over 300 kroner per aksje.

I vårt eksempel har vi “kjøpt” 1666 aksjer i Yara International i form av CFD kontrakter. Ved hjelp av et forbrukslån har vi fått en eksponering mot aksjen som er 10 ganger høyere enn innskuddskapitalen skulle tilsi.

La oss si at prisen stiger til 310 kroner ved innløsning, som er en premie på 10 kroner per aksje. Det betyr at vi har tjent 16 660 kroner ved hjelp av et forbrukslån på 50 000 kroner.

Skulle du kjøpt aksjene ville det kostet 500 000 kroner med en aksjekurs på 300 kroner per stykk. Det illustrerer hvorfor CFD handler er såpass populært blant institusjonelle investorer.

Samme type veddemål kan gjentas ved kjøp og salg av kontrakter knyttet til råvarer, valuta og obligasjoner.

Med et forbrukslån så kan man låne ganske så mange hundretusener uten at man behøver å stille med sikkerhet. Derfor mener mange eksperter at disse lånene er alt for tilgjengelige. Men hvor mye kan du egentlig låne? Med det mener vi hvor mye inntekten din tåler at du låner, og hva som er kravene til de norske bankene.

Ingen fasitsvar på hvor mye du kan låne

Det er vanskelig å si akkurat hvor mye du kan låne uten å kjenne til detaljer om inntekten og økonomien din. For selv om du har en god inntekt, så kan du ha et forbruk som er såpass høyt at det ikke er rom for å låne mer. Derfor må du selv sette opp et budsjett for å regne på hvor mye du kan ta opp i lån.

Budsjettet må ta for seg inntektene dine, minus alle faste utgifter. Da kan du enkelt finne ut hvor mye du tåler å låne, ved å beregne månedskostnadene på lånet. Ser du at du sitter igjen med 2000 kroner av lønna når alle faste utgifter er betalt, så er det neppe lurt å ta opp et lån som koster deg 1800 kroner i måneden.

Si nei, selv om banken sier ja

Når banken gjør en vurdering av søknaden din for å finne ut om du er kredittverdig eller ei, så blir ikke forbruket og utgiftene dine tatt i betraktning. Det vil i praksis si at det kun er inntektene dine som vurderes, sammen med øvrig gjeld. Om du da har en inntekt på 600 000 kroner årlig, så er det godt mulig at banken tilbyr deg et stort lån.

Det banken ikke vet er at du har et forbruk som gjør at du har svært lite penger til overs. Kanskje har du kredittkortgjeld som banken heller ikke vet om. Derfor må du selv alltid vurdere om du faktisk har råd til dette lånet, slik at du unngår en personlig konkurs bare på grunn av et forbrukslån for mye.

Så mye kan du teoretisk låne

Inntil nylig var den øvre lånegrensen for norske lån uten sikkerhet på 500 000 kroner, og dette var det kun et fåtall banker som tilbydde. Nå har strekken blitt strukket enda litt lengre, da Bank Norwegian var første bank ut til å tilby forbrukslån på opp mot 600 000 kroner. For å ta opp et slikt lån må du blant annet oppfylle følgende krav:

• Du må være minst 18 år gammel for å søke om lånet
• Du må ha en eller annen form for fast inntekt (jobb, pensjon etc.)
• Du må være norsk statsborger, eller ha bodd i Norge i minst tre år
• Du kan ikke ha betalingsanmerkninger eller inkasso

Oppfyller du kravene ovenfor, så er det bare å søke i vei. Å finne ut nøyaktig hvor mye man får i lån kan være en vanskelig prosess hvis man søker på nettet, og da anbefaler vi heller å ringe til bankene slik at de kan gjøre en kjapp vurdering av hvor mye de kan tilby deg i lån.

Stadig flere nordmenn synes at det å bygge hus eller hytte selv er både spennende og lærerikt. Det å kunne designe sitt eget hus sammen med en arkitekt og enten snekre selv eller leie inn noen håndverkere er en prosess som ofte går over flere år. Først skal man finne en tomt som kan passe sine behov – både med tanke på generell beliggenhet (hvor i landet det er) samt nærhet til busstopp, butikk, skole, jobb og så videre. Deretter blir man nødt til å legge en plan åp hvordan det hele skal foregå. Skal man jobbe selv eller leie inn noen håndverkere? Hvilke tidsintervaller skal man operere med? Og selvfølgelig: hvor mye penger skal hele prosjektet koste?

To lånealternativer til deg som vil bygge hus

Til tross for at det å bygge eget hus ofte springer ut fra en romantisk drøm om å èn dag skulle gå og legge seg i noe man selv har bygget fra bunnen av, så blir man underveis nødt til å møte den harde realiteten. Det koster nemlig mye penger med bolig, og de aller fleste som skal bygge hus eller hytte blir nødt til å låne penger for å få realisert drømmen. Det finnes primært to typer lån man kan søke om i en slik situasjon: forbrukslån og DNBs «Byggelån».

Her går vi gjennom fordelene og ulempene ved begge.

Så er spørsmålet: hvorfor er et forbrukslån et godt alternativ underveis i en byggeprosess?

Og svaret er like enkelt: fordi det er utrolig fleksibelt. Når man bygger et hus, så er det veldig sjelden at man klarer å treffe med budsjetteringen. Uforutsette utgifter og feilbudsjettering er rett og slett en stor del av det å bygge et hus fra grunnen av. Forbrukslån er nok det lånet hvor det går minst tid fra man har søkt hos en bank eller lånemegler til man har fått pengene inn på kontoen. I en byggeprosess er det ikke bare en god plan(tegning) som er verdifull, men også tid. Tid er ekstremt viktig.

Hvis man finner ut at man ikke har noen materialer eller noe verktøy som skal brukes til å se videre progresjon i byggeprosessen, så blir man nødt til å kjøpe inn dette – og man ønsker virkelig ikke at det økonomiske skal hindre deg i å drive prosjektet fremover. Derfor er forbrukslån et godt alternativ. La oss si at du har innsett at du mangler rundt 75,000 norske kroner for å kjøpe inn og legge flisene på badet. Du vet at prosjektet skal ferdiggjøres innenfor en tidsramme på to måneder og at de pengene du får fra jobben ikke vil kunne dekke en slik regning. Hva gjør man da? Tar opp forbrukslån. Det er mange nettsider hvor du kan søke og sammenligne lån nå. Et anbefalt sted er websiden Billige forbrukslån – https://www.billigeforbrukslån.no/. Her kan du lese informasjon om 50 ulike lån uten sikkerhet. Se også facebook siden til Billige Forbrukslån.

Hva med DNBs «Byggelån»?

DNB har alltid vist seg å være ganske innovative når de skal lansere nye låntyper. Et godt bevis på at de virkelig prøver å søke bredt og være «banken for alle nordmenn» er at de har lansert noe som de kaller for «byggelån». Konseptet er nytt og unikt her hjemme i Norge, men har allerede eksistert utenlands i mange år.

Ved første øyekast virker betingelsene på lånet meget solide. Ikke bare slår DNB fast at de har «erfarne rådgivere som hjelper deg gjennom hele byggereisen», men de mener åpenbart også at et slikt lån er et bedre alternativ enn et forbrukslån. Men hva er egentlig betingelsene?

Det gjøres klart at lånet kan brukes til å dekke alle kostnadene som er relatert til byggeprosessen, men DNB skriver også at utbetalingene som blir gjort til kunden er direkte relatert til progresjonen. Med andre ord: man blir nødt til å dokumentere fremgang for å kunne fortsette med å få utbetalinger helt til huset eller oppussingen har blitt ferdiggjort. Dette gjør DNB for å sikre seg at folk ikke tar pengene og putter det inn i andre prosjekter.

Rosinen i pølsa – fra usikret til sikret lån

Dette er et punkt som er viktig for både kunden og for DNB. Etter at boligen står ferdig, så vil det utestående lånet bli omgjort til et boliglån. Nå har du plutselig gått fra å ha et vanlig forbrukslån/oppussingslån til et boliglån med sikkerhet i prosjektet du nettopp har ferdiggjort.

«Hvorfor vil DNB gjøre dette?», tenker du kanskje – vel vitende om at det ikke er noen aktører i norsk banksektor som driver med sympatisk veldedighet overfor sine kunder. Og du har rett i å være litt skeptisk. Langvarig misligholdelse av et sikret lån vil være helt katastrofalt for lånekunden. Det kan ikke sies på en annen måte at dersom du ikke betaler regningene dine over en lang periode, så vil banken rett og slett ta huset ditt. Det er det huset de har hjulpet deg med å bygge opp.

Dette vil ikke skje hvis man går for et klassisk forbrukslån da disse også refereres til som «lån uten sikkerhet». Til tross for at et forbrukslån (kanskje) vil ha en høyere rente enn DNBs «byggelån», så er det i hvert fall en utrolig mye mindre risiko forbundet med det. Misforstå meg ikke: det er aldri lurt å misligholde et lån, men hvis det skjer vil man i hvert fall være på den sikre siden hvis man velger et vanlig forbrukslån. Da beholder du fortsatt huset.